HELÅRSDEKK MED HØY YTELSE
Dekk med god trekkraft på snø og is uten at det påvirker kjøreegenskapene på tørt underlag.
HELÅRSDEKK
Dekk som sikrer balansert trekkraft ved regn eller snø, med lang levetid for dekkmønsteret og behagelig og stillegående kjøring.
HELÅRS TREKKRAFT
Angir dekkets evne til å sikre balansert trekkraft på vått og tørt underlag og på vinterføre.
APS
En avansert, silisiumbasert gummiblanding til vinterføre som bidrar til fleksibilitet der mønsterflaten er i kontakt med underlaget.
ARAMID
Et syntetisk stoff som brukes i enkelte dekk, og som er (kilo-for-kilo) sterkere enn stål.
FORSTERKET DEKKFOT
En viktig komponent i dekket, og som er kontaktpunktet mellom dekket og hjulet, konstruert for å tåle kreftene som hjulet utsetter dekket for ved montering, i tillegg til de dynamiske kreftene ved kjøring og bremsing.
FYLLGUMMI TIL DEKKFOT
Sørger for å overføre drivkraft og bremsemoment fra felgkanten til kontaktflaten mot underlaget.
DEKKFOTENS STREKKSTRUKTUR
To lag med sidevegger surret rundt hver tråd i dekkfoten i motsatt retning for å sikre sideveis stabilitet, men nok fleksibilitet til å absorbere ujevnheter i underlaget.
BELTE
Gummibelagte kordlag som ligger mellom dekklagene og dekkmønsteret. Kordlagene består vanligvis av stål, men kan også være laget av glassfiber, rayon, nylon, polyester eller andre tekstiler.
DIAGONALDEKK
En type dekk med kryssede kordlag som går diagonalt i forhold til dekkets senterlinje.
BOLTSIRKEL
Diameteren på en tenkt sirkel tegnet gjennom midten av hvert hull til hjulmutterne, og deretter målt fra to hull som ligger rett overfor hverandre. Målingen brukes til å velge riktig hjul ved hjulskift.
BREMSEMOMENT
En teknikk som brukes av racerbilførere og veitestere for å forbedre startakselerasjonen: Ved å bremse og gasse samtidig for å øke motorens turtall, for deretter å slippe bremsen.
SPINNING
Et begrep som brukes til å beskrive tap av trekkraft når bilen kjører i en sving eller når den akselererer fra null. Dekkene slurer mot underlaget i stedet for å få feste.
BUTYLGUMMI
Syntetisk gummi som brukes i moderne dekk. Den er så å si ugjennomtrengelig for vann og luft.
CAMBERVINKEL
Hjulets vinkel innover eller utover sett stående forfra og målt i grader. Cambervinkelen justeres for å holde utsiden av dekket flatt mot underlaget i en sving.
CAMBERVINKELENS AKSIALTRYKK
Det dannes sidekrefter når dekket kjøres med cambervinkel, som kan legges til eller trekkes fra sidekreftene som dekket skaper.
SOT
Et forsterkende fyllmateriale som når det blandes med gummiblandingen, gjør dekket ekstra slitebestandig.
DEKKSTAMME
Dekkets støttestruktur bestående av lag festet til dekkfoten på den ene siden og som går i en radius til den andre siden og er festet til dekkfoten der. Kalles også stamme.
STAMMELAG
Består av tynne tekstilfibertråder festet i gummiblandingen. Trådene avgjør i stor grad dekkets styrke.
LASTEEVNE
Hvor mye vekt hvert dekk er konstruert til å bære ved et gitt lufttrykk. For hver dekkstørrelse finnes det en lastetabell for å sikre at lufttrykket som brukes er tilstrekkelig for kjøretøyets akseltrykk.
CASTERVINKEL
Vinkelen mellom en linje trukket vertikalt gjennom hjulets senterlinje og midtaksene som hjulet styres rundt. Forbedrer bilens side- og kursstabilitet.
SENTERLINJE
En tenkt linje nedover midten av kjøretøyet. Akselparallellitet måles fra denne linjen.
SENTRIFUGALKRAFT
Sideveis akselerasjon av et objekt i en krumlinjet bevegelse, målt i G. Når bilen kjører i en sving påvirkes den av sentrifugalkraften, som prøver å trekke den utover. Dekkene utvikler en tilsvarende og motsatt kraft overfor underlaget for å motvirke dette. Kalles også sidekraft.
KORD
Tekstiltrådene som danner lagene i dekket. Kordlagene kan bestå av polyester, rayon, nylon, glassfiber eller stål.
SIDESTABILISERENDE KRAFT
Kraften som påvirker dekkene til et kjøretøy som kjører i en sving. Dekkets evne til å gripe og stå imot sidekrefter, og som holder kjøretøyet i en planlagt bue.
DEKKBANELAG
Gir et avstivet underlag for dekkmønsteret og sikrer et lavt forbruk av drivstoff. Lagene stiver også av dekket sentrifugalt og sideveis, og er konstruert slik at de er fleksible nok til å sikre en behagelig kjøretur.
TOMVEKT
Vekten til kjøretøyet med fulle væsketanker (inkludert drivstofftank) og alt vanlig utstyr på plass, men uten sjåfør eller passasjerer.
SIDESTABILITET
Kjøretøyets evne til å kunne kjøres trygt og sikkert i en rett linje ved høy hastighet uten at det påvirkes av ujevnheter i underlaget, sidevind, aerodynamiske oppdriftskrefter eller andre ytre faktorer.
SPORFØLGING
Hjulspor er bredden mellom de utvendige mønsterkantene til dekk på samme aksel. Hvis kjøretøyet går utenfor sporene og bakhjulene ikke følger i sporet til forhjulene når bilen kjøres i en rett linje, er det ikke sporfølging. Kalles også sporholding.
TREKK
Kjøretøyet trekker når det ikke klarer å holde en rett linje uten at rattet styres. Kalles også trekking.
EKSENTRISK MONTERING
Når et hjul monteres slik at rotasjonssenteret for hjulet ikke er på linje med rotasjonssenteret for kjøretøyets hjulnav.
TRÅDFORMET MATERIALE VED NULL
Enkeltstående, spiralsurrede nylontråder eller aramid-/nylonforsterkede tråder kan plasseres nøyaktig på bestemte deler av eller over hele dekket øverst på stålbeltene og festes ved null grader. Dette bidrar til at dekket bevarer formen, i tillegg til at det sikrer bedre kjørekomfort og styrepresisjon.
VEKTOVERFØRING I LENGDERETNING
Overføring av vekt fra forakselen til bakakselen (eller omvendt) ved akselerasjon eller bremsing. Akselerasjon får vekten til å overføres fra forakselen til bakakselen. Bremsing får vekten til å overføres fra bakakselen til forakselen.
FIREHJULSDRIFT
En kjøreegenskap som beskriver en bil der for- og bakhjulene slurer kontrollert. Sjåføren bruker både gassen og rattet til å holde kjøretøyet i en stabil bane.
FRI RADIUS
Radiusen til dekket/hjulet som ikke bøyes under last.
NOMINELL BRUTTOVEKT FOR AKSEL
Maksimal vekt som kan fordeles mellom dekkene på en gitt aksel.
BRUTTOVEKT FOR KJØRETØY
Vekten av kjøretøyet og dets innhold (væske, passasjerer og last).
NOMINELL BRUTTOVEKT FOR KJØRETØY
Maksimal vekt som er tillatt for kjøretøyet og dets innhold. Verdien fastsettes av produsenten av kjøretøyet, og står oppgitt på merket på kjøretøyets dørstolpe.
INNTRYKKING
En vanlig og helt trygg forekomst på dekkets sidevegger der overlappende skjøter av stofftråder danner inntrykk. Dette kan ikke forekomme på selve mønsteret pga. bruk av ståltråder.
INNVENDIG LAG
Det innerste laget i slangeløse dekk, og består av så å si ugjennomtrengelig butylgummi. Vil slippe ut litt luft over tid. Kontroller lufttrykket hver måned for å sikre trygg bruk av dekkene.
SIDEVEIS VEKTOVERFØRING
Når bilen kjører i en sving, overføres vekten fra hjulene på innsiden av svingen til hjulene på utsiden av svingen. Dette skyldes at sentrifugalkraften eller sidekraften påvirker kjøretøyet.
RADIUS NÅR FULLASTET
Målt i tommer fra midtlinjen på hjulets aksel og ned til bakken når dekket har riktig lufttrykk for lasten.
HØYDE PÅ LASTET PROFIL
Høyden på dekkets profil som er i kontakt med underlaget.
LASTOMRÅDE
Angir området for maksimal last som dekket kan bære ved et gitt trykk.
HJULMUTTER-SENTRISK
Hjul produseres for plassering på enten hjulnavet eller hjulmutterne. Hjulmutter-sentrisk passer perfekt til mutterhullene på et tilpasset hjul etter kjøretøyets muttermønster.
TOURING-DEKK MED FØRSTEKLASSES YTELSE
Denne typen dekk produseres vanligvis til eksklusive sedaner, og kombinerer kjøreegenskaper med behagelig og smidig kjøring.
OKSIDERING
Rustdannelsen som oppstår i stålbeltene når fuktighet kan trenge inn i dekket etter en skade. Det kan føre til at dekket blir ubrukelig før forventet levetid.
RULLEOMKRETS
Den lineære avstanden dekket ruller på én omdreining (dekkets omkrets). Dette kan variere avhengig av last og lufttrykk. Rulleomkretsen kan beregnes slik: 63 360 delt på antall omdreininger per mile = rulleomkrets i tommer.
GUMMIBLANDING
Ulike råmaterialer blandet etter nøye utviklede prosedyrer. Gummiblandingen er spesialtilpasset ytelsen som kreves for den enkelte dekktypen.
DEKKBANE I STÅL
Kombinasjonen av stålkorder dekket med gummi som danner en stripe eller et belte plassert under mønstergummien og over stammen (dekkstammen). Sikrer jevn rotasjon av hjulet og bidrar til å forhindre punktering.
STYRERESPONS
Hvordan kjøretøyet reagerer når sjåføren styrer rattet. Omfatter også responsen som sjåføren får via rattet når bilen manøvreres.
SYNTETISK GUMMI
Kunstig gummi, i motsetning til naturgummi. De fleste dekk til moderne personbiler og lette lastebiler har forholdsvis lite naturgummi i blandingen.
AVSTAND
Forskjellen i avstand mellom forsiden og baksiden av et par dekk montert på samme aksel.
HJULSSPISSING
Forsiden av to dekk på samme aksel er nærmere hverandre enn baksiden av dekkene.
NEGATIV HJULSPISSING
Forsiden av to dekk på samme aksel er lenger fra hverandre enn baksiden av dekkene.
NEGATIV HJULSPISSING I SVINGER
Kalles også Ackermannstyring. Ved kjøring i sving får det indre hjulet en mindre svingradius enn det ytre, fordi de to forhjulene styrer med ulike vinkler når de svinger.
DREIEMOMENT
Kraften som skal til for å vri eller dreie, og måles vanligvis i fotpund eller newtonmeter.
TORSJONSSTAV
En lang, rett stang festet til chassiset i den ene enden og til en opphengsdel i den andre. Fungerer som en utkveilet fjær som absorberer energi ved vridning.
UNDERLIGGENDE GUMMI
Materiale mellom undersiden av mønstergummien og det øverste laget med stålbelter. Fungerer som en støtdemper og gir økt komfort.
VARIABEL KONTAKTFLATE
Et system som maksimerer kontaktflaten ved kjøring i svinger med en kombinasjon av asymmetriske dekkmønstre og underliggende belter.
HJULAVSTAND
Lengdeavstanden fra midten av forhjulet til midten av bakhjulet på samme side av kjøretøyet.