JUSTERING
Når alle hjulene på kjøretøyet er justert slik at de peker i optimal retning i forhold til veien og hverandre.
BALANSE/UBALANSE
Balanse er tilstanden der dekket og hjulet roterer med all vekten jevnt fordelt. En faglært mekaniker vil feste vekter på innsiden og utsiden av hjulet for å korrigere en ubalanse.
DEKKFOT
Den delen av dekket som er festet på hjulet. På innsiden er det et belte av ståltråder som er surret rundt eller forsterket av kordlag, og som presser dekket fast mot felgen.
KONTAKTFLATE
Området der dekket er i kontakt med underlaget. Kalles også standflate.
DEFLEKSJON
Mønsteret og sideveggfleksingen der mønsteret kommer i kontakt med underlaget.
SPOR
Området mellom to tilstøtende mønsterribber. Kalles også mønsterspor.
MONTERING
Det å sette dekket på hjulet, og sikre at alt er i balanse. Når du kjøper nye dekk, må de monteres av fagfolk. Det er også vanlig at dekkforhandleren tar litt for ventilstammen.
OVERSTYRING
Når et kjøretøy svinger krappere enn sjåføren har tenkt. Kjøretøyets bakre del svinger mot yttersiden av en sving. En tilstand der slippvinklene til bakhjulene er større enn slippvinklene til forhjulene. En overstyrt bil kan kalles «løs» fordi bakenden svinger bredt.
TREKKING
En tilstand der kjøretøyet drar til den ene siden uten at det styres i den retningen. Skyldes ujevn dekkslitasje, feil hjulinnstilling foran og/eller bak, eller slitte eller feiljusterte bremser.
FELG
Den delen av hjulet som dekket monteres på.
FELGDIAMETER
Diameteren på dekkfotens seter som støtter dekket.
RULLEMOTSTAND
Kraften som kreves for å holde dekket i gang med jevn hastighet. Jo lavere rullemotstand, desto mindre energi trengs det for å holde dekket i gang.
ROTERING
Det å bytte om på dekkene foran og bak eller på hver side etter et bestemt mønster, sikrer jevn slitasje av dekkmønsteret. Du kan enkelt forlenge dekkenes levetid ved å rotere på dekkene jevnlig (hver 10 000 – 12 000 km). Se i dekkgarantien for mer informasjon om anbefalt rotering.
SELVBÆRENDE DEKK-TEKNOLOGI
Dekk som er konstruert for å stå imot effekten av luftutslipp ved punktering, slik at kjøretøyet fortsatt kan kjøres ved redusert hastighet og en begrenset avstand.
SKULDER
Området på dekket der mønsteret og sideveggen møtes.
LAMELLER
Spesielle spalter i en mønsterblokk som åpnes når dekket ruller inn i kontaktflaten, og deretter lukkes. De bryter spenningen i vann på underlaget og fører gummien i kontakt med veien for å sikre grep og øke trekkraften på snø og vått underlag.
HJULOPPHENG
De ulike fjærene, støtdemperne og leddmekanismene som brukes til å holde oppe kjøretøyets chassis, karosseri, motor og drivverk over hjulene.
SYMMETRISK DEKKMØNSTER
Likt dekkmønster på hver side av dekkbanen for å sikre bedre ytelse under spesielle forhold og på spesielle underlag.
DEKKMERKE
Et metall- eller papirmerke som er permanent festet på kjøretøyet, og som angir passende dekkstørrelse og lufttrykk for kjøretøyet. Merket er vanligvis festet på kjøretøyets dørstolpe, på lokket til hanskerommet eller på drivstofflokket.
TREKKRAFT
Friksjonen mellom dekkene og underlaget, altså hvor godt grep det gir.
DEKKMØNSTER
Den delen av dekket som kommer i kontakt med underlaget. Dekkmønstre har ulike design med ribber og spor. Sikrer trekkraft under ulike forhold, takler sterke krefter, og står imot slitasje, nedsliting og varme.
MØNSTERDYBDE
Dybden på brukbar mønstergummi målt i en 32-dels tomme. Hvis dekket leveres med 10/32-dels gummi, har du 8/32-dels brukbar gummi. Dekket må skiftes ut når slitebanen er synlig på 2/32-deler.
DEKKMØNSTERETS LEVETID
Dekkets levetid før det må demonteres, altså kjørelengde.
UNDERSTYRING
En tilstand der forhjulene bremser løst fordi de har større slippvinkel enn bakhjulene. Kalles også pløying.
VENTIL
Mekanisme som slipper luft inn eller ut av dekket. Den monteres med en ventilhette som beskytter mot smuss og fuktighet, i tillegg til en ventilinnsats som forhindrer at luften slippes ut.